fredag 14. juni 2013

GJESTEBLOGG: HAVNIVÅSTINGNING I KARIBIA

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Global oppvarming fører til havnivåstigning. Hvordan vil havnivåstigningen påvirke statene i Karibia og hvilke konsekvenser vil det medføre? På den karibiske øya Grenada, er havet allerede begynt å bite opp fiskeværet, stiger høyere og tvinger innbyggere til å bo høyere. Grenada er kun ett eksempel av flere hvor havnivåstigning er trussel mot den lokale økonomien og befolkningen.

Med dagens instrumenter, modeller og metoder, har målingene på havnivåstigningen vært mer presise, men det er fortsatt stor usikkerhet og vanskelig å estimere havnivåstigningen. 2007 IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) rapporten la frem et forslag om at havet vil stige mellom 19 og 59 centimeter i utgangen av dette århundre. Hvis forslaget viser seg til å stemme, vil det ha store konsekvenser for befolkningen i statene i Karibia. Nemlig 70 % av befolkningen bor i kystnære bosetninger og disse må i tilfelle flytte til høyere bosetninger.

Havnivåstigningen vil også påvirke økonomien til statene i Karibia. I innlandet vil tidevannet bli oversvømt og sjøvann flommet vil true avlingene til bøndene. I kystlinjen, vil den milliarderklasse infrastrukturen (turisthoteller, flyplasser, strender, veier, havner og andre infrastruktur) bli oversvømt, skadet eller ødelagt. I tillegg vil turistnæringen være svært redusert og møter store økonomiske kostnader i form av tapt inntekt og redusert verdi av rekreasjonene.

CARBISAVE har utgitt en rapport i 2010 som forsøkte å tallfeste de økonomiske konsekvensene av havnivåstigning i Karibia. Rapporten har lagt til grunn en meters havnivåstigning i året 2100 og konsekvensene det vil medføre. Om havnivået stiger med en meter, vil hele 3000 kilometer med landjord være oversvømt. Det vil si 21 flyplasser vil være skadet eller ødelagt, 567 kilometer med vei og 35 havner vil være oversvømt. Uten tilpasningstiltak, er kostnadene i form av tapt inntekt fra turistnæringen og andre gjenoppbyggingsarbeid av infrastruktur beregnet til å være gigantiske. Kun gjenoppbyggingen av turisthoteller er beregnet til å være mellom 10 og 23,3 milliarder dollar i 2050, og hvis man regner med skader som følge av erosjon vil kostnadene øke til 48,4 milliarder dollar. I tillegg vil kostnader i form av redusert verdi og skadet strandlinje være på 12 til 17 milliarder i 2080. For å avverge konsekvensene av havnivåstigning i de 19 av de største byene i Karibia, må det bygges 301 kilometer med nye eller forbedret konstruksjoner i dette århundre. Beregnet byggekostnader vil være mellom 1,2 og 4,4 milliarder dollar, og årlig vedlikeholdskostnader på 111 til 128 millioner dollar. Utvikling og bygging av konstruksjoner som beskytter kystlinjen kan ta opp til 30 år.

Det er fortsatt stor usikkerhet på hvor mye havet vil stige i slutten av dette århundre, men det som er sikker er stigningen på havet og at det er akserelasjon i stigningen. I tillegg er Karibias posisjon nær ekvator som vil føre til en kraftigere havnivåstigning enn andre deler av verden. Allerede i dag er det ulike konsekvenser av havnivåstigning på statene i Karibia, ett av eksemplene er Grenada. På grunn av de faktiske og mulige konsekvensene og kostnadene på havnivåstigning, det lange tidsløpet og konstruksjons tid, er det nødvendig å få i gang nye tiltak og planlegging mot havnivåstigningen snarest mulig.

Kilder:

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

1 kommentar:

  1. Veldig interessant tema, og ikke minst – det er veldig aktuelt. Tanken som umiddelbart slår meg er at det er mange flere områder som kommer til å bli rammet på lik linje med statene i Karibia, om ikke verre. Da tenker jeg blant annet på øygrupper i den sørlige delen av Stillehavet. Spesifikt kan jo Cook Islands kommenteres som en parallell til det du skriver om Karibia. Som en del av klimaendringene ser man forandringer i stormene (intensitet og hyppighet), temperatur i området og havnivåstigning. Først og fremst vil havnivåstigning ta over kyststrekningene og store deler av øyene. Men det vil også bli oversvømmelser, forurense grunnvannet til øyene og det vil ødelegge infrastruktur. Konsekvensene vil være katastrofale for både øyene og beboerne der. Beboere på Cook Islands er avhengige av kyststrekningene, om det er for fiske, turisme e.l. Med andre ord, hele deres inntekts- og livsgrunnlag vil forsvinne. Jeg er absolutt enig i at det er nødvendig at man får i gang planlegging vedrørende nye tiltak som vil hjelpe å beskytte øyområder mot havnivåstigning. Ettersom man kan legge skylden på klimaskiftet (global oppvarming) til alle nasjoner og fordi det omfatter mange områder bør vi se ett internasjonalt samarbeid som kan dele kostnader og ansvar for å finne eventuelle løsninger som kan hjelpe og redde de som er mest utsatt.

    SvarSlett