fredag 24. mai 2013

GJESTEBLOGG: BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR

Anonym
Masterstudent i MØA350*

For en tid tilbake var det en leserutfordring her på bloggen som omhandlet Bullitt Center, en såkalt bærekraftig bygning i Seattle, Washington. Dette vekket min nysgjerrighet for bærekraftig/grønn arkitektur, og resulterte i et innlegg om nettopp dette!

Hva er så en grønn bygning? Det er en ressurseffektiv bygning som er designet, konstruert og drevet på en måte som utnytter energi, vannressurser og materialer optimalt. Begrepet innebærer også at en slik konstruksjon skal ha minimalt med utslipp og bruk av stoffer som kan medføre skade på miljø og helse. Med andre ord søker man å minimere de negative eksternalitetene.

Med et klima i endring og stadig større fokus på bærekraftighet, er antallet grønne bygninger økende. Et godt eksempel er tidligere nevnte Bullitt Center. Et annet er Hearst Tower, en 46 etasjer høy skyskraper, lokalisert i New York City. Hearst Tower ble i 2006 en av byens første grønne bygninger da den ble sertifisert til gullnivå for Leadership in Energy and Environmental Design (LEED), og har siden også mottatt LEED-Platinum sertifisering som er høyeste rangering.

Hva er det som gjør at Hearst Tower skiller seg fra sine mer tradisjonelle nabobygninger? Bare for å nevne noe: Hele 90 % av stålet i konstruksjonen kommer fra resirkulert materiale. Treverk er hentet fra bærekraftig skog. Bygningen har minimalt med innvendige vegger for å slippe inn mest mulig naturlig lys, og dette lyset måles av sensorer som igjen regulerer bruken av elektrisk lys. Regnvann som samles i et system på taket blir brukt til vanning av planter, nedkjøling, og til å regulere luftfuktigheten i bygningen. Og listen fortsetter!

Oppføringskostnaden av Hearst Tower er blitt estimert til 500 millioner dollar. Til tross for høye kostnader knyttet til installasjon av miljøvennlige fasiliteter, hevdes det at ressurseffektiviteten vil redusere energikostnader og miljøskade på sikt.

En nyere undersøkelse utført av World Green Building Council (WorldGBC) har vist at å bygge grønt ikke nødvendigvis trenger å koste mer, så lenge kostnads- og miljøstrategier er med i prosessen fra starten. I studien kom det også frem at grønne bygninger har vist seg å være besparende gjennom redusert energi- og vannbruk, og lavere kostnader knyttet til langsiktig drift og vedlikehold. Undersøkelsen viser videre til at et «grønt» innemiljø kan bidra til økt produktivitet og bedre helse hos dem som arbeider i bygningen. En bærekraftig bygning vil også ha høy markedsføringsverdi, ettersom investorer og leietakere i økende grad blir bevisst på klimaproblematikken.

Bærekraftig arkitektur har med andre ord mange fordeler, både med tanke på miljø og økonomi. Har i løpet av min research ikke kommet over noen negative aspekter, bortsett fra at det eventuelt kan koste mer å bygge grønt. Det hevdes imidlertid at dette til en viss grad kan rettferdiggjøres gjennom blant annet langsiktige besparelser, gode og produktive arbeidsforhold, og høy markedsføringsverdi.


Kilder:

http://www.greenbiz.com/blog/2012/03/07/hearst-tower-nyc-perkinswill-atlanta-earn-top-leed-ratings
http://www.emporis.com/building/hearst-tower-new-york-city-ny-usa
http://newyork.construction.com/projects/TopProjects04/Hearst.asp
http://ocw.mit.edu/courses/civil-and-environmental-engineering/1-964-design-for-sustainability-fall-2006/projects/nina_mahjoub.pdf
http://officeinsight.org/economic-benefits-of-green-buildings-highlighted/

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: ER FORURENSING FOR "BILLIG" I KINA?

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Resultatene fra en nasjonal undersøkelse i Kina som tar for seg Kinas vannressurser ble nylig sluppet. Undersøkelsen avdekker en alvorlig forverring av Kinas vannressurser både når det gjelder kvalitet og kvantitet fra 2010 til 2012.

Foto: AFP PHOTO/ NTB Scanpix

Antall elver som dekker et område på over 100 ble på 1990-tallet talt til å være 50000, en ny opptelling i 2012 viser at 28 000 av disse elvene er forsvunnet. Kinas visepresident for vannresurser Liao Yong forsøker å avdramatisere situasjon ved å skylde på nye typer kart og målinger, samt klimaendringer.

En rapport utgitt i 2011 viser at opp mot 40 % av Kinas elver er alvorlig forurenset, noe som i stor grad skyldes utslipp av kloakk og avløpsvann. Videre blir 20 % av elvene omtalt som farlige å komme i kontakt med. Omkring to tredjedeler av Kinas byer lider i dag av vannmangel og 300 millioner innbygger på landsbygda har opplever mangel på rent drikkevann. I tillegg til forurensing er utnyttelsen av vann er også en viktig faktor om en skal se på årsaken til vannknappheten. Landbruket som står for omkring 60 % av det totale vannforbruk, bruker kun 50 % av vannet effektivt, noe som er rundt 20 % lavere enn andre velutviklede land.

Disse observasjonene viser at den enorme utviklingen Kina har hatt de siste 10-årene også kommer med en bakside. I tillegg til mangel på rent drikkevann, opplever landet også store problemer med luftforurensing, og en regner med at over 1 million mennesker hvert år dør som en følge av dette.

Det kan her være passende å stille spørsmålet om Kina opplever en markedssvikt? Er det å forurense rett og slett for billig? En enkel modell som kan forklare dette er figuren over. Det kan se ut til at en i for liten grad har tatt hensyn til samfunnets negative eksternaliteter av den økonomiske veksten. Slike negative eksternaliteter kan for eksempel være forurensing og vannmangel.

Resultatet av en manglende implementering av negative eksternaliteter er at en havner i likevekten (Q1,P1) i nedenfor figur, som er optimalt for bedriftene isolert sett men ikke for samfunnet som helhet. En måte å løse dette på vil være å gi bedriftene en marginal skatt på forurensing lik (MEC), slik at marginal produksjonskostnad (MPC) + marginal skatt på forurensing (MEC). Dette gjør at bedriftenes marginalkostnader blir lik samfunnets marginalkostnader (MSC).


 

















En vil da havne i likevekten (Q2, P2), som er optimalt for samfunnet. Samfunnets totale overskudd øker da med felt e (opprinnelig dødvekts tap). En kunne også oppnådd samme resultat ved at myndighetene satte et forurensingsmål for landet som helhet og solgte kvoter for forurensing tilsvarende dette målet. En satsing på rensing og renseteknologi vil også være viktig fremover om Kina skal få ryddet opp i forurensingsproblemene.

Kilder:


*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: MINCOME - BORGERLØNN

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Mincome var et kanadisk eksperiment som ble utført i den lille byen Dauphin, Manitoba på 1970-tallet. Eksperimentet gikk ut på at alle innbyggere i byen som tjente under fattigdomsgrensen skulle få en betingelsesløs fast årlig grunnlønn, slik at alle innbyggere hadde en garantert minimum inntekt. Målet var å stadfeste hvilke effekt en slik form for borgerlønn ville påvirke timer arbeidet og deltakelse i arbeidsmarkedet. Prosjektet startet opp i begynnelsen av 1974, men ble avbrutt tidligere enn planlagt, i 1979, grunnet lavkonjunktur og høy prisstigning i Canada. Finansiering til analysering av resultatene ble også holdt tilbake og ingen publikasjoner ble gitt ut. Ikke før en kanadisk professor, Dr. Evelyn Forget, fikk tilgang til dataene og presenterte sine funn i 2008.

Utgangspunktet for eksperimentet var å finne ut om folk fortsatte å jobbe selv om de mottok borgerlønn, og resultatene viste kun en minimal nedgang i arbeidsdeltakelse. De eneste gruppene som viste en markant nedgang i mengde arbeid var unge fattige og nybakte mødre. Dette førte til at flere ungdommer brukte flere år på skole og fikk dermed bedre utdannelse og kvalifiserte seg til bedre jobber. De minste barna i byen fikk også større oppfølgning ettersom mødrene deres brukte mer tid hjemme med dem. Borgerlønnen skal også hatt en god virkning på helsen til de som mottok penger. Sykehusbesøkene ble redusert med 8,5 prosent. Det viste seg at færre oppsøkte sykehus med arbeidsrelaterte lidelser, det var færre bilulykker og mindre vold i hjemmet. Det var også langt færre psykiatriske innleggelser.



I Norge finnes organisasjonen Borgerlønn-BIEN Norge, som jobber for å få innført Borgerlønn her til lands. Også Miljøpartiet De Grønne og Venstre foreslår en borgerlønn på 2G for alle norske borgere over 18 år, som tilsvarer at alle nordmenn får utbetalt 164.244 kroner i året. Borgerlønn er estimert å koste Norge 600 milliarder i året, denne summen skal dekkes inn ved hjelp av et skattenivå på mellom 40 og 50 %, så vel som avvikling av ytelser som sykepenger, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd, studielån og stipend, barnetrygd, bostøtte osv. Partene argumenterer for at denne ordningen vil føre til økt likhet blant nordmenn og at ingen havner utenfor systemet. De hevder også at det er miljømessig viktig at medianinntekten i Norge ikke øker, noe økte skatter vil sikre. BIEN Norge legger også vekt på en undersøkelse de selv har gjort som antyder at borgerlønn vil føre til økt veldedighet, selvutvikling, entreprenørskap og bedre helse blant nordmenn.


















Tanken om borgerlønn kan være spennende og det er muligens store fordelere knyttet til en slik ordning, men det finnes også svakheter. De økte skattene ordningen fører med seg kan gjøre den umulig å få vedtatt og gjennomført. Ved å innføre denne rettigheten på lønn uten noen form for betingelser eller behovsavdekking, fjernes motivasjonen til selvforsørgelse og verdiskapningen i samfunnet kan bli redusert dramatisk. Undersøkelsen i Dauphin har også sine svakheter, hovedsakelig at deltakerne var klar over at dette var en midlertidig ordning og dermed kan andelen som jobbet mindre eller sluttet å jobbe være unaturlig lavt. Verdiene av de indirekte fordelene med tanke på livskvaliteten til borgerne kan være vanskelig å beregne tilstrekkelig. Dermed kan beslutningen om å bruke så store ressurser hvert år på borgerlønn være vanskelig å forsvare økonomisk. Men ideen om reduksjon i økningen av medianinntekten i Norge som et verktøy i bevaring av miljøet er interessant. Trolig vil vi ikke se borgerlønn i Norge i den nærmeste fremtid, men ny og videre forskning og eksperimenter på området vil være spennende å følge videre.

Kilder:

http://economix.fr/pdf/seminaires/H2S/forget.pdf
THE TOWN WITH NO POVERTY: A history of the North American Guaranteed Annual Income Social Experiments1, Evelyn L. Forget, 2008.
http://www.na24.no/article3572788.ece
“Klimaet for borgerlønn er endret” Carina Carlsen, 2013
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3587063.ece
”Garantert lønn til alle i denne byen” Carina Carlsen 2013

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

torsdag 16. mai 2013

GJESTEBLOGG: SKIFERGASS - EN GOD IDE?

Anonym
Masterstudent i MØA350*

For et par år siden hadde man knapt hørt om skifergass, nå er den derimot i ferd med å forandre energimarkedet drastisk. På grunn av dens lave CO2 utslipp er den blitt vurdert som et potensielt alternativ til kull. I midlertidig er det en heftig debatt hvorvidt skifergass egentlig er mer miljøvennlig enn kull og andre fossile energiressurser. En amerikansk studie viser nemlig at skifergass kan gi høyere klimautslipp.

I USA og flere andre land, er det store forekomster av gass og olje i skiferlag under bakken. Det har i midlertidig vært barrierer ved utvinningen av gassen, i form av høye kostnader på teknologien. Men de siste årene har utvinningsteknologien utviklet seg, og kostnadene har sunket betydelig. Store oljeselskaper har dermed satset på skifergassen, og Statoil er et av de store utenlandske selskapene som har involvert seg i skifergassutvinning i USA. I og med at utvinningsteknologien har utviklet seg såpass er det faktisk spådd at USA snart vil bli selvforsynt med gass, og i tillegg bli en stor gasseksportør.

Skifergassen er blitt ansett som et potensielt alternativ til kull. Kull, som er en av de mest karbonintensive av de fossile energiressursene, står for største delen av menneskeskapt klimagassutslipp. Skifergassen er derimot en naturgass, og estimeres å gi bare halvparten så store utslipp som kull. Mange mener derfor at skifergass kan være en slags ”bro”-energikilde i overgangen fra fossile brensel til fornybar energi.

Derimot, er det oppdaget andre klimautslipp ved skifergassen. Skifergass utvinnes fra bergarten direkte, i motsetning til slik vi kjenner det fra offshorevirksomheten. Metoden kalles hydraulisk oppsprekking eller ”fracking”. Det er i denne prosessen det slippes ut betydelige mengder metan, som er en mye kraftigere klimagass enn CO2. Andre farer ved utvinningen er kontaminering av grunnvannet, forårsaket av kjemikalier tilsatt vannet som brukes for å utvinne gassen. I 2010 ble faktisk Statoil koplet til forurensning av drikkevann i USA. I tillegg kan ”fracking” utløse mindre jordskjelv. Det er altså den såkalte utvinningsmetoden ”fracking”, som fører til de negative eksternalitetene ved skifergassen. Det er i lys av de overnevnte eksternalitetene at utvinning av skifergass er debattert. Robert Howarth fra Cornell-universitet sier, etter en omfattende analyse av klimafotavtrykket for skifergass, at gassen faktisk kan gi skadelig global oppvarming. Til sammenligning med kull er skifergassens fotavtrykk minst 20 % større.

Den omdiskuterte skifergassen har i stor grad forandret den globale energiforsyningen, men det er i midlertidig blitt bevist at den kanskje ikke er mer miljøvennlig enn andre fossile energiressurser. Dens utvinning fører til markedssvikt, og kan til og med være mer skadelig for miljø og klima enn kull. Derfor har man mange steder vært tilbakeholden med å utvinne gassen. De fleste aktørene i markedet forventer ikke en kommersiell utbygging av slik ukonvensjonell gass i Europa før 2020. Men bør man egentlig satse på skifergassen? Burde man ikke heller satse på utvikling av fornybar energi som sol og vind?

Mer informasjon:

http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3456279.ece#.UWF_saJmiSo
http://www.forskning.no/artikler/2013/mars/352241
http://foreninger.uio.no/observator/arkiv/observator_2013-1.pdf
http://www.statoil.com/no/OurOperations/ExplorationProd/ShaleGas/Pages/ShaleGasDebateKicksOff.aspx
http://www.tu.no/olje-gass/2010/07/05/statoil-kobles-til-forurensing-av-drikkevann-i-usa
http://www.tu.no/miljo/2011/04/13/skifergass-verre-enn-kull

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: GLOBAL OPPVARMING OG AFRIKAS FREMTID

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Afrika er et kontinent som har opplevd mye motgang i historien, som slavehandel og kolonisering. I stedet for at kampen for uavhengighet i de afrikanske statene ga en ny start for kontinentet, har det først til at økonomien ble bygget ut i fra dårlig styresett, korrupsjon, tyranni og misbruk av økonomiske midler. Helt siden kolonitiden har Afrika vært hardt rammet av krig. Etter mangfoldige år med motgang skulle man tro at Afrika var på vei inn i en positiv utvikling, men det kan se ut som at det verste er på vei. Afrika står foran en enorm utfordring; nemlig konsekvensene av global oppvarming.

Hvis det ikke blir gjort noen tiltak mot global oppvarming kan det føre til alvorlige konsekvenser for det afrikanske kontinentet. Mange aspekter av den afrikanske økonomien vil gå i grus hvis det ikke blir gjort noe umiddelbart. Global oppvarming vil blant annet påvirke landbrukssektoren i flere land, det har det siste tiåret har vært ekstrem tørke i Afrika, noe som har ført til hungersnød. I 2011 ble Afrikas horn rammet av den verste tørken på flere tiår, en tørke som rammet land som Somalia, Etiopia, Eritrea, Uganda, Djibouti og Kenya [1]. Britiske forskere tror at mangelen på lengre perioder av nedbør var en konsekvens av global oppvarming. Forskere ved Storbritannias værsenter har studert værmønsteret i Øst-Afrika i 2010 og 2011 og resultatene indikerer at klimaendringene var en medvirkende årsak til tørken i 2011. Studien viser at årsaken til den manglende nedbøren er naturlige værendringer kombinert med global oppvarming.

Global oppvarming kan være årsaken til at mellom 24 - 99 prosent av nedbøren har uteblitt [2], og det er ikke bare Øst-Afrika som vil oppleve konsekvensene det medfører. Senait Gebregziabher, leder for støttegruppen Oxfam i Somalia, forteller at i de kommende tiårene, med mindre noen drastiske tiltak blir gjort for å begrense klimagassutslippene, vil temperaturene i Sør-Afrika fortsette å øke og nedbørsmønstrene vil endres. Dette vil skape store problemer både med matproduksjon og tilgjengelighet. Hva vil dette gjøre med Afrika? Uten landbrukssektoren vil Afrika stå overfor mange utfordringer.

Den mest åpenbare konsekvensen av matmangel, som følge av tørke, vil være tap av liv og mindre arbeidsstyrke [3]. Human kapital er nødvendig for at de ulike sektorene i økonomien skal fungere, og mangel på dette kan føre til underutvikling av kontinentet. Dette vil igjen føre til at det vil være behov for innvandring fra andre kontinenter til Afrika. Er det noen som vil migrere til et tørt og fattig kontinent når mulighetene er mye større i de industrialiserte landene i Europa og Amerika?

Det vil være færre råmaterialer i industriene, noe som betyr en sikker nedbryting av en økonomi som allerede sliter [4]. Færre råmaterialer vil føre til at tilbudet ikke kan møte etterspørselen lokalt, og dermed blir import det eneste alternativet. Dette vil føre til at prisnivået på godene vil øke enda mer, som igjen vil føre til mer fattigdom og menneskenes levestandard forverres.

Jordbrukssektoren vil bare bli mindre og mindre på grunn av tørken og flere vil dermed flytte seg til de større urbane byene og vekk fra de landlige områdene hvor jordbrukssektoren er størst. Konsekvensene av økende befolkningsvekst i byene vil da være økt arbeidsledighet, mer fattigdom og økt kriminalitet [3]. Afrikanske regjeringer vil ikke være i stand til å ta seg av alle konsekvensene som følge av overbefolkningen i de urbane områdene. Mesteparten av statens inntekter vil da bli brukt på ulike tiltak for å bekjempe sult og fattigdom, noe som betyr at mindre penger vil bli brukt på infrastruktur og andre utviklingstiltak som kan være med på å bygge opp økonomien.

Vil global oppvarming ødelegge Afrika? Svaret kan være ja om det ikke blir gjort noen alvorlige tiltak for å avverge dette fenomenet. Jordbrukssektoren er ryggraden i Afrikas økonomi, og er den viktigste bidragsyteren av deres samlede bruttonasjonalprodukt. Dersom jordbruket blir ødelagt vil det føre til et katastrofalt tap for Afrika. Global oppvarming angriper jordbrukssektoren mer enn noe annet. Dette betyr imidlertid ikke at kontinentet er helt fortapt, hvis tiltak blir gjort snarest mulig vil det fortsatt være håp for Afrika.

[1] Energy Independence and Global Warming, Impact zone – East Africa (2012)
[2] Straziuso, Jason, AP, Global warming may have fueled Somali drought (2013)
[3] Nasibu, Michel, Global Warming And Africa's Future (2012)
[4] Estensen, Monica Bring, Global oppvarming bidro til ekstremtørken i Somalia i 2011 (2013)

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: KOSTNADEN FOR RENT DRIKKEVANN

Anonym
Masterstudent i MØA350*

En av de største utfordringene innenfor norsk infrastruktur er ikke byggingen av motorveier på vestlandet, men behovet for utbedringer av vann og avløpsnettet. Gamle vann- og avløpsrør er i en faretruende dårlig forfatning mange steder i Norge. Dagens utskiftningstakt er lav og mange rør er underdimensjonerte. Dersom det ikke gjøres drastiske grep for å øke takten på utskiftningene, vil mange kommuner oppleve store utfordringer om få år.

Dagens rørnett stammer i stor grad fra 1950-70 tallet. Alderen varierer en del fra kommune til kommune, men trenden er at en stor andel av nettverkene nå nærmer seg og til dels overskrider den forventede levealder som er omtrent 40-50 år. Ettersom rørene eldes vil slitasje i større grad føre til lekkasjer og dårligere kapasitet. Opprinnelig var rørene riktig dimensjonert for forholdene, men økt levestandard og klimaendringer med mer nedbør har sammen med slitasje, gjort at kapasiteten nå mange steder er sprengt. Rørene som skal erstatte de gamle er dimensjonerte for å takle tre ganger så stor gjennomstrømming. Dette vil være nok til å dekke behovet i overskuelig fremtid.

Det å erstatte de gamle rørene er i seg selv en stor ufordring siden vann- og avløpsnettet stort sett ligger under jorda i tettbygde strøk. Arbeidsprosessen ved utskiftninger både dyr, upraktisk og teknisk vanskelig å gjennomføre. Dette, sammen med liten vilje fra politikerne til å bevilge midler, har gjort at utskiftningene går tregt. I dag ligger utskiftningsraten på rundt 200 år.

De samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til ikke å oppgradere avløpsnettet raskere er vanskelige å beregne, men det vil være rimelig å anta at de vil bli betydelige. Jo eldre rørene blir, desto større vil sannsynligheten være for at rørene sprekker og skaper negative eksternaliteter. Eksempler på dette er som lokale oversvømmelser som kan føre til skader på eiendom, og forurenset drikkevann kan som kan bidra til sykdomsutbrudd og generelt lavere kvalitet på drikkevannet. Kostnadene ved slike situasjoner må selvsagt veies opp mot kostnadene knyttet til utskiftninger av rør. Det er helt klart et nytte-kostnads-forhold må legges til grunn for vurderinger om utskiftningstakt, men kostnadene vil helt klart eskalere ytterligere dersom man venter med utskiftningene. Beregninger viser at det trengs så mye som 490 milliarder kroner innen 2030 for å sikre at avløpsrørene blir oppgradert i tide. Dette er store tall, og kostnadene må nok i stor grad belastes de ulike kommunene og innbyggerne der, med mindre staten kommer inn med ekstra tilskudd.

Samtidig er også kostnadene betydelige både ved å skifte ut rørnettet og ved å la være. Det er vanskelig å tallfeste nytten av rent drikkevann, men den samfunnsøkonomiske nytten er uten tvil betydelig.


Mer Informasjon:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.10937218
http://www.nrk.no/video/trenger_490_milliarder_for_a_sikre_vann_og_avlop/AF9069F32C7BA248/
http://www.stavanger.kommune.no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Vann-og-avlop/Avlop/Alder-pa-avlopsnett/
http://olimb.no/rehabnyheter/vann-og-avlop-har-ogsa-sin-eldrebolge/
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.8256750

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

mandag 13. mai 2013

HVA ER DIN FAKTURERINGSGRAD FOR FRISK LUFT!?

Stavanger Aftenblads forside 2.mai 2013: Helsesjefen er bekymret. Ifølge målinger er Stavanger verst i landet på overskridelser av grenseverdiene for svevestøv.

I min jobb snakkes det mye om en arbeiders faktureringgrad! Fakturer, fakturer, fakturer! Vel man må fakturere for at bedriften min skal kunne gå rundt, og for at jobben min skal være der. Til syvende og sist så gir jo denne faktureringen meg min månedlige lønn som jeg så sårt trenger for å overleve i vår kapitalistiske verden. Jeg skulle ønske vi hadde et like effektivt system for å folk til å jobbe for å bedre luftkvaliteten generelt men mest i våre norske byer hvor så mange mennesker bor. Frisk luft koster innsats fra alle oss som bor på kloden. Spesielt i byer koster det ekstra innsats siden man bor så tett på hverandre. Hvis alle hadde høy faktureringgrad i luftkvalitet ville det si at de arbeidet hardt for å ikke forurense, og hjulene i atmosfæren ville gå rundt på naturlig vis, og vi ville ha normal frisk luft. Verdien av dette, eller "lønnen" er at man fikk bedre helse, barna dine vokste opp med naturlige lungefunksjon, og at ingen med luftveis- og hjerteproblemer ble syke eller faktisk døde av å gå utendørs. Effekten av dårlig luftkvalitet koster samfunnet penger. Hvor mye tror du helseeffekter grunnet dårlig luftkvalitet koster Stavanger årlig Gorm?

I vinteren 2012/2013 hadde de fleste byene igjen, som så mange år før, mange dager med overskridelser av grenseverdier for svevestøv og NO2. Dette vil si at myndighetene og du der ute dessverre ikke kan sitte litt tafatt å synse om dette problemet lenger. Spesielt betyr dette at du som borger av byene er nødt til å begynne å tenke på ditt bidrag til den dårlige luftkvaliteten. Jeg har allerede skrevet om at i EU og i WHO tror at dagens grenseverdiene er altfor høye til å beskytte oss nok. Helseeffektene vi observerer på grunn av luftforurensning er ikke noe å tulle med. Myndighetene vet om problemet og prøver ganske febrilt å finne løsninger. Mediene skriver mye rart om luftkvaliteten og kildene. Det går i bølger om de fokusere på vedfyring, biltype eller veistøv fra piggdekkbruk. Sannheten er jo alle kildene teller med i ulik grad hele tiden. 

Jeg tror at når det gjelder innbyggere av byene i Norge så vet mange ikke helt hva de selv kan gjøre for å bedre bylufta. Jeg tror også at foruten om de med astma eller hjerte/lunge problemer som kjenner det på kroppen, så vet ikke mange helt hvor farlig lufta kan være. Vi ser og kan lukte at det er noe med den lufta i byer, men vi føler oss jo ikke direkte påvirket av det. Som det er blitt sagt i rapporten "Renere luft i våre lunger" (2007) laget av Nordisk Ministerråd, partiklene i lufta er en snikende og usynlig forurensning.

For å sette det på spissen har jeg under skrevet ned noen spørsmål til deg som forhåpentligvis kan gi deg noe å tenke på. Hvis du vil vite hvorfor det jeg spør om har noe å si, vennligst spør i kommentarfeltet. 

Alle spørsmål i gruppe A vil si noe om din påvirkningskraft (eller faktureringgrad!) på luftkvaliteten i norske byer. Hvis du svarer ja har du direkte innvirkning til forverring av luftkvaliteten i norske byer. Svarer du nei, hjelper du til med å forbedre luftkvaliteten i norske byer. 

A: 
Bor du i by eller nærme en by? 
Bor du i by og har bil?
Bor du i by, og har du bil som drives på diesel?
Bor du i by, og har du bil som drives på bensin?
Har du en gammel bil?
Bor du i by, og bruker bil til å kjøre barn til barnehage eller skole? 
Kjører du bil til en by ofte? 
Står du i bilkø i en by ofte?
Kjører du på tomgang i byer?
Bruker du piggdekk når du kjører i eller gjennom norske byer? 
Bor du i by og bruker vedfyring til oppvarming? 
Bor du i by, og brenner andre ting enn ved i peisen?
Bor du i by og bruker vedfyring til kos? 
Bor du i by og fyrer med olje? 
Bor du ute og griller ute på sommeren? 
Bor du i by, og brenner avfall på tomten din?
Røyker du i norske byer ofte? 
Bor du i by og måker snø og gjør hagearbeid med motorisert maskin? 
Bor du i en by som har søppel forbrenningsanlegg? 
Sorterer du søppelet ditt?
Bruker du ferge inn til en by?
Har du båt nære en by?
Handler utenlandske produkter ofte?
Handler du unødvendige ting?

Alle spørsmål i gruppe B gjelder saker hvor på hen svaret ditt kan kan tilsi om du har innvirkning på luftkvaliteten der du bor eller regionalt. Disse er ment som tankevekkere og er relatert til luftkvalitet gjennom å ha potensiale for å være en kilde til luftforurensning.

B: 
Om du har bil, hvor ofte bruker du den? 
Om du har bil, kjører du innenfor fartsgrensene?
Om du har bil, kjører du på rett gir?
Om du har bil, velger du hovedveier eller landeveier?
Har du motorvarmer?
Hvor mange biler har du? 
Hva slags kollektivmiddel bruker du? 
Bruker du sykkel som fremkostmiddel? 
Hvor ofte flyr du? 
Sparer du på strøm? 
Har du vannbåren varme? 
Er huset ditt godt isolert?
Hva slags lyspærer har du?
Har du energieffektive elektriske maskiner i huset ditt? 
Hva slags varmeovner har du? 
Om du har vedovn, hva slags vedovn har du? 
Om du har vedovn, hva fyrer du med?
Om du har vedovn, når fyrer du?
Om du har vedovn, hvordan fyrer du?
Bor du i en dal? 
Er det mye vind der du bor? 
Har du dyr? 
Handler du norsk og lokal mat eller fra utlandet?
Handler du norske og lokale klær eller produkter eller er de fra utlandet?
Hvor mange barn har du? 
Har du hytte på fjellet? 
Har du sommerhus eller hytte nær en by? 
Hvordan drar du på ferie, bil , tog, ferge eller fly? 
Kjører du heis eller går du i trapper? 
Har du plen? 
Bor du på gård? 
Hva brenner du på din tomt?

Jeg lover at jeg skal utdype hvorfor og hvordan alle disse spørsmålene sier noe om ditt bidrag til å forverre lufta. Men først vil jeg høre dine tanker og eventuelle spørsmål!

fredag 10. mai 2013

KLIMATILPASNING

Dersom det globale klimaet er i endring, og dette IKKE kan unngås, må vi mennesker begynne å tilpasse oss. Det betyr at tiltak som kan redusere eller eliminere de forventede negative konsekvensene av klimaendring må iverksettes. Så langt har det vært relativt lite internasjonalt og nasjonalt fokus på klimatilpasning. Klimapolitikk har hovedsakelig dreid seg om å redusere klimagassutslipp i forsøk på å bekjempe klimaendringer og de assosierte negative konsekvensene. Men nå begynner heldigvis klimatilpasningstemaet å komme lengre frem på politikernes agendaer og i de klimapolitiske diskusjoner. 

Her er noen informasjonskilder for de som er interessert i å lære mer:

IPCCs klimatilpasningsrapport kan lastes ned her.
Miljøverndepartementets temaside for klimatilpasning finnes her.
Regjeringens Klimatilpasningsmelding som kom sist uke finnes her.

Ny forskning fra UiS på den norske befolkningens preferanser for utslippsreduserende klimapolitikk versus klimatilpasningspolitikk kommer snart her.

mandag 6. mai 2013

GJESTEBLOGG: ØKOTURISME - HVORDAN KAN CHARTERTURISME BLIR GRØNNERE?

Anonym
Masterstudent i MØA350*


«Å reise er å leve» lyder velkjente ord av H. C Andersen, og dette er tydeligvis noe nordmenn kjenner seg igjen i. Vi reiser som aldri før og reiser til utlandet er den store vinneren. I følge SSB gjennomførte nordmenn totalt 22,53 millioner reiser i fjor. Dette er 230 000 flere reiser enn i 2011, og er en vekst på 1,03 prosent. At rett under halvparten av disse turene var charterturer er vel ikke akkurat overraskende. Samtidig viser tall at denne trenden er i ferd med å snu. Vi vil ha aktive ferier, reise mer miljøvennlig og gi noe tilbake til lokalsamfunnene vi besøker, såkalt økoturisme eller grønn turisme om du vil.

Økoturisme blir ifølge store norske leksikon definert som turisme som vektlegger at reisende har et økologisk, sosialt og kulturelt ansvar og ønsker å framstå som et alternativ til den velkjente charterturismen. Turismen skal med andre ord ikke påvirke naturen negativt. Videre definerer den internasjonale økoturismeforeningen (TIES) og FN økoturisme som «Sustainable tourism to natural areas that conserves the environment and improves the well being of the local people». I tillegg har FN definert følgende retningslinjer for økoturismen: naturbaserte opplevelser, bidrar aktivt til natur- og kulturvern, tar hensyn til lokal kultur, gir noe tilbake til lokalsamfunnet, formidler miljøbevissthet og følger miljøprinsipper i driften av virksomheten.

Norge må sies å være et land der økoturismens verdier står høyt. Vi er verdenskjent for den rene og praktfulle naturen og det å være i aktivitet utendørs er en stor del av vår kulturarv. At vi «stammer» fra vikingene kan vel heller ikke sies å være en ulempe. Å leve i pakt med naturen, det ligger i blodet vårt. Alle disse elementene tilsier at økoturisme burde være det opplagte valget for Kari og Ola Nordmann. Men fortsatt er økoturisme et fremmedord for reiseglade nordmenn, og kun et mindretall tar ansvar.

Hvorfor er det slik at vi velger charterferie til en strand i varmere strøk fremfor en reise til India for å plante tre eller familieferie på landsbygda i Ukraina? Årsakene til det er mange og sammensatte, men den største grunnen er kanskje at nordmenn liker å ha det behagelig. Vi lever godt, har god råd og når vi drar på ferie har vi ferie. Ansvar, arbeid, anstrengelser, det legger vi igjen hjemme.

At økoturisme har klare fordeler er lett å se. Miljøet blir påvirket minimalt slik at bærekraftig drift er mulig, lokal kultur ivaretas, og viktige naturområder fredes. Og dette er bare noen av fordelene. Både sosialt, politisk og økonomisk er det gevinst å hente. Så hvordan kan vi få kjøpesterke nordmenn til ta mer ansvar? En mulig løsning er å ha en ekstra avgift øremerket miljøtiltak som betales ved ankomst i landet på for eksempel flyplassen. Denne miljøavgiften vil kunne gi viktige inntekter til prosjekter som skal hjelpe til med å redusere miljøskader i det aktuelle området man besøker. Da kan vi fortsatt sløve på solsenga, men med litt bedre samvittighet. Riktignok en smule fattigere, men det burde jo gå greit. Er det noe nordmenn har nok av er det vel penger?

Lurer du på hvordan du kan bli en mer ansvarlig turist? Sjekk ut to artikler som VG nylig har skrevet: Artikkel 1. Artikkel 2. Enda mer informasjon om økoturisme finnes her: Kilde 1. Kilde 2.

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: HUMLER PÅ RØMMEN

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Stavanger Aftenblad har i den siste tiden tatt opp problematikken med import av humler fra utlandet. Humler blir brukt til å frakte pollen mellom tomatplantene i norske drivhus og det er importen av en underart av mørk jordhumle, hovedsakelig fra Belgia, som skaper uro. De belgiske jordhumlene er genetisk ulike de norske. De er mer effektive bestøvere, de gir større avlinger og i tillegg er de atskillig billigere enn de norske humlene.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurdert risikoen ved å importere og sette ut ulike underarter av mørk jordhumle. Resultatet er at disse fremmede humlene utgjør en stor trussel mot naturmangfoldet her i Norge. De kan overføre genetisk materiale til de norske humlene og presse vekk lokale humlebestander. Selv om det stilles flere krav til humlene som blir importert til Norge, er det vanskelig å garantere at de ikke har med seg smitte og parasitter. Hvert år stikker mange humler ut gjennom luftelukene til drivhusene og ut i naturen. I NINA-rapporten foreslås det derfor å sikre drivhusene slik at humlene ikke rømmer.

Det er først og fremst i Rogaland fylke dette temaet diskuteres. Dette er fordi de fleste norske tomatene dyrkes her. Fram til 2012 importerte vi ikke humler til Norge. Tomatprodusentene fikk fram til da humlene fra lokale humleoppdrettere. Det var først etter en endring i EØS-regelverket at det ble lov å importere humler fra andre EØS-land. I følge Stavanger Aftenblad har de største tomatprodusentene her i landet kjøpt minst 400 bol fra Belgia siden det ble åpnet for import av humler i fjor sommer. Et humlebol produserer i gjennomsnitt et par hundre humler. Dette blir omtrent 80 000 humler til sammen.

Jeg er selv svært skeptisk til denne humleimporten. Når man importerer insekter som ikke hører hjemme her i landet kan det føre til mer skade enn nytte. Selv om tomatprodusentene som bruker disse humlene sikkert er glade for å få ned kostnadene og for å få bedre og mer effektive humler, kan kostnaden for samfunnet bli svært høy. En negativ eksternalitet ved import av humler er at disse humlene kan ha med seg fremmede parasitter og sykdommer som kan smitte de norske artene. Dette kan igjen føre til at de norske artene blir utryddet og naturmangfoldet blir forandret. Humler og bier bestøver mellom 15-30 prosent av maten vår.

I 2008 var verdien av bestøving beregnet til 1300 milliarder kroner på verdensbasis. Dette gjør humlene til en svært viktig del av økosystemet. Det har de siste årene vært en stor tilbakegang av bier og dette gjør at en nedgang i humlebestandene kan få katastrofale økonomiske og økologiske konsekvenser. Jeg ble glad da jeg nylig leste i Stavanger Aftenblad at importen nå kanskje blir stanset. Det er viktig å være føre-var og ikke flytte arter til plasser der de ikke hører hjemme.


*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: SLIK VIL NAF STOPPE KØKAOSET

Anonym
Masterstudent i MØA350*

I papirutgaven av Rogalands Avis tirsdag 26. februar ble det skrevet et innlegg om hvordan NAF ønsker å stoppe køkaoset på Nord-Jæren. Forslaget til NAF går ut på å bygge gratis parkering over hele Nord-Jæren og sammenhengende kollektivfelt til byen.

I Nord-Jæren har trafikken blitt til et kaos. Trafikken har blitt et mareritt for folk flest og for politikerne, og derfor har medlemsorganisasjonen NAF kommet med et forslag for å løse dette kaoset. Ideen til medlemsorganisasjonen går ut på å bygge mellom 13 og 18 parkeringsplasser mellom Randaberg i nord og Hove i sør. Parkeringsplassene skal ha plass til mellom 2000 og 5000 biler. Fordelen med disse parkeringsplassene er at det skal gå busser fra parkeringsplassene til sentrum og de skal være gratis.

NAF ønsker ikke bare få til denne ordningen i Stavanger, men også i Oslo, Bergen og Trondheim der trafikkaoset er like gale som her hjemme. Ideen bak planen om løsningen på kaoset er at bussavgangene skal ha fem til syv minutter mellom hver avgang. En annen løsning er flere innfartsparkeringer langs hver hovedvei der hvor det er mye trafikk og liten avstand til tog og ordinære bussholdeplasser. Konmmunikasjonssjef i NAF, Inger Elisabeth Sagedal, sier at skulle denne planen gå i boks, vil nok bilistene foretrekke mer miljøvennlige alternativer.

Hvor mye vil egentlig disse 13 til 18 parkeringsplassene koste? Pris vil alltid være et spørsmål som vil være viktig. Å lage til parkeringsplassene vil koste mye penger. Kommunikasjonsrådgiver i NAF, Nils Sødal, spør i stedet hvor mye det vil koste ikke å utføre denne planen. Uten slike innfartsparkeringssystemer må hovedårene bygges ut hvert 10.- og 15. år. Dette er selv om det er i rushtiden det er begrensninger på kapasitet.

I følge NAF har slike ordninger også blitt gjort i andre store internasjonale byer rundt i andre land som har lykkes bra. I for eksempel Oxford og London har det blitt tatt i bruk slike miljøvennlige ordninger som har hatt stor suksess. I Norge har det ikke blitt bygget lignende innfartsparkeringssystemer før. Her hjemme er det bygget systemer som ikke ligger nærme hoved-innfartsårene til byene. Et godt eksempel er jernbanestasjoner som hovedsakelig ligger langt i fra byene.

Løsningen på trafikkaoset som NAF legger frem mener jeg virker gunstig og nyttig for miljøet. Dette vil føre til at folk flest vil kunne velge miljøvennlige alternativer til og fra arbeid og til andre plasser som de har behov for å dra til. Det vil bli flere som velger å ta kollektiv transport og færre som ønsker å kjøre egen bil. Til folk som har lang avstand til arbeid, kan nå kombinere reisen med egen bil og kollektivt transport. De kan parkere bilen gratis og dermed reise videre med for eksempel tog.
Skulle en slik ordning tas i bruk i Norge vil det antagelig føre til færre biler som blir kjørt og som igjen betyr mindre forurensning. Dette vil føre til økning i velferden til folk og trafikken vil bli mindre. Ordningen vil koste mye penger, men her mener jeg at nytten er større enn kostnadene. Etterspørselen for kollektivtransport vil sannsynligvis øke og dette vil føre til økte inntekter for transportbedriftene. Økte inntekter kan bety at det kan utbygges flere miljøvennlige alternativer for å løse trafikkaoset. Dette betyr at tilbudet av kollektivfeltet har mulighet til å øke. Jeg mener derfor at NAF og andre organisasjoner bør fremme dette forslaget enda mer aktivt til politikerne og samferdselsmyndigheter.

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.