Anonym
Masterstudent i MØA350*
Jeg er en ihuga miljøentusiast og masterstudent ved Universitetet i Stavanger. Jeg er fjernstudent (fin oppskrift på å stryke til eksamen forresten) og styrer mine egne dager. Jeg drømmer ikke om en lysende karriere som siviløkonom i oljebransjen i Stavanger, ei heller om hytte på fjellet. Jeg bor på en gård ved havet, sammen med en kjæreste som ønsker å starte gårdsdrift med geiter, sauer, høner og hest. Aha, tenker du. Han er en treehugger! Men nei, det jeg er aller best på er markedsføring, økonomi og business! Jeg er rett og slett j..... god på å tjene penger (Ingen manglende selvinnsikt her, kjære medstudenter)!
Likevel vinner mitt engasjement for miljøvern over gleden jeg har ved å tjene inn mest mulig penger. Derfor har jeg vært leder for en studentorganisasjon som kjemper for en bedre fremtid. Etter å ha vært gjennom en periode som både medlem og deretter leder i en miljøvernorganisasjon måtte jeg stille meg selv spørsmålet: Hvem er det egentlig som skal redde verden?
Vanlige aktive medlemmer i en miljøvernorganisasjon har tilsynelatende tre ting felles:
1. Lav kunnskap og interesse for økonomi
2. Lav kunnskap og absolutt ingen interesse for markedsføring
3. Manglende forståelse for hvordan ”Ola Nordmann” tenker.
De tre punktene gjør det vanskelig å påvirke drastiske holdnings- og atferdsendringer hos verdens befolkning. Miljøvern handler vel så mye om image, som et ønske om en bedre verden. Kanskje er miljøvernere akkurat som alle oss andre? De ønsker å ha tilhørighet til en gruppe som kjemper en felles sak, og som forsterker deres egen identitetsfølelse. Er det tilfeldig at majoriteten av alle jenter i miljøvernsgrupper er ikledd fargene grønt, brunt og oransje, og kanskje med et Palestina-skjerf som tilbehør? Er det tilfeldig at miljøvern-gutta går i bestefars gamle strikkegenser? Sannsynligvis er det ikke mer tilfeldig enn at jentene på BI har perleøredobb i ørene.
I kommunen min ble det nettopp startet en lokal avdeling av Miljøvernpartiet De Grønne. De må ha vært en av de tristeste lanseringene av et lokalparti noensinne. I lokalavisen kunne De Grønne fortelle at de allerede hadde fått 6(!) medlemmer og at de nå skulle ut å finne flere. De satte verken en politisk agenda eller frontet noen fanesak. Etter artikkelen i lokalavisen har vi ikke hørt noe mer om Miljøpartiet De Grønne…
Når ikke en gang miljøvernerne kan redde oss, hvem er det egentlig som skal redde verden? La oss gå gjennom listen med potensielle tegneseriehelter...
Politikerne: En politiker må bli stemt inn av folket. Folkets ønsker er i de aller fleste tilfeller like. Vi vil ha mer…av alt. Alle meningsytringer som innebærer noen form for lavere levestandard vil være å ta politisk selvmord.
Forskere: Det er ingen tvil om at forskere har mest kunnskap dagens og fremtidens scenarioer. Men hvis du er forsker er sjansen for at du er god på kommunikasjon og PR rimelig lav. Er det virkelig noen som vet hvor mye et tonn CO2 er, eller som bryr seg om konfigurasjoner av NGL-ekstraksjon vil påvirke energibalansen i et gassanlegg?
Markedsførere: Er du rimelig god på å selge er sjansen for at du innehar følgende personlige kvaliteter tilstede: Framoverlent, glad i mennesker, resultatorientert og glad i penger. Kjennetegn for gruppen er også at de oftest ser lyst på livet. Basert på at verden holder på å gå til helvete, så er engasjementet blant denne gruppen forståelig heller lavt.
Journalister: De siste tiders mediedekning av Tone Damlis sengeaktiviteter bør legge videre diskusjon død.
Da gjenstår bare en gruppe mennesker vi kan stole på: Økonomene. De reddende englene! Vi har alt. Vi forstår markedsmekanismene. Vi skjønner hvordan et budskap skal selges. Vi skjønner at de ikke nytter å få folk til frivillig å gå ned i levestandard selv om miljøet hadde trengt det. Vi har bakkekontakt og forstår hvordan ”Ola Nordmann” tenker. Vi er redningen!
Ankepunktet er bare at vi er litt over gjennomsnittet interessert i penger - det er jo derfor vi er økonomer. For hva er egentlig viktigst: Å få god karakter i Miljø- og Ressursøkonomi og en godt betalt jobb i næringslivet, eller jobbe for en bærekraftig verden for våre etterfølgere?
Så hvem skal egentlig redde verden?
*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.
Vanlige aktive medlemmer i en miljøvernorganisasjon har tilsynelatende tre ting felles:
1. Lav kunnskap og interesse for økonomi
2. Lav kunnskap og absolutt ingen interesse for markedsføring
3. Manglende forståelse for hvordan ”Ola Nordmann” tenker.
De tre punktene gjør det vanskelig å påvirke drastiske holdnings- og atferdsendringer hos verdens befolkning. Miljøvern handler vel så mye om image, som et ønske om en bedre verden. Kanskje er miljøvernere akkurat som alle oss andre? De ønsker å ha tilhørighet til en gruppe som kjemper en felles sak, og som forsterker deres egen identitetsfølelse. Er det tilfeldig at majoriteten av alle jenter i miljøvernsgrupper er ikledd fargene grønt, brunt og oransje, og kanskje med et Palestina-skjerf som tilbehør? Er det tilfeldig at miljøvern-gutta går i bestefars gamle strikkegenser? Sannsynligvis er det ikke mer tilfeldig enn at jentene på BI har perleøredobb i ørene.
I kommunen min ble det nettopp startet en lokal avdeling av Miljøvernpartiet De Grønne. De må ha vært en av de tristeste lanseringene av et lokalparti noensinne. I lokalavisen kunne De Grønne fortelle at de allerede hadde fått 6(!) medlemmer og at de nå skulle ut å finne flere. De satte verken en politisk agenda eller frontet noen fanesak. Etter artikkelen i lokalavisen har vi ikke hørt noe mer om Miljøpartiet De Grønne…
Når ikke en gang miljøvernerne kan redde oss, hvem er det egentlig som skal redde verden? La oss gå gjennom listen med potensielle tegneseriehelter...
Politikerne: En politiker må bli stemt inn av folket. Folkets ønsker er i de aller fleste tilfeller like. Vi vil ha mer…av alt. Alle meningsytringer som innebærer noen form for lavere levestandard vil være å ta politisk selvmord.
Forskere: Det er ingen tvil om at forskere har mest kunnskap dagens og fremtidens scenarioer. Men hvis du er forsker er sjansen for at du er god på kommunikasjon og PR rimelig lav. Er det virkelig noen som vet hvor mye et tonn CO2 er, eller som bryr seg om konfigurasjoner av NGL-ekstraksjon vil påvirke energibalansen i et gassanlegg?
Markedsførere: Er du rimelig god på å selge er sjansen for at du innehar følgende personlige kvaliteter tilstede: Framoverlent, glad i mennesker, resultatorientert og glad i penger. Kjennetegn for gruppen er også at de oftest ser lyst på livet. Basert på at verden holder på å gå til helvete, så er engasjementet blant denne gruppen forståelig heller lavt.
Journalister: De siste tiders mediedekning av Tone Damlis sengeaktiviteter bør legge videre diskusjon død.
Da gjenstår bare en gruppe mennesker vi kan stole på: Økonomene. De reddende englene! Vi har alt. Vi forstår markedsmekanismene. Vi skjønner hvordan et budskap skal selges. Vi skjønner at de ikke nytter å få folk til frivillig å gå ned i levestandard selv om miljøet hadde trengt det. Vi har bakkekontakt og forstår hvordan ”Ola Nordmann” tenker. Vi er redningen!
Ankepunktet er bare at vi er litt over gjennomsnittet interessert i penger - det er jo derfor vi er økonomer. For hva er egentlig viktigst: Å få god karakter i Miljø- og Ressursøkonomi og en godt betalt jobb i næringslivet, eller jobbe for en bærekraftig verden for våre etterfølgere?
Så hvem skal egentlig redde verden?
*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar