tirsdag 2. oktober 2012

"DRILL, BABY, DRILL" ELLER "PUMP SOM FAEN!"

I sin klassiske artikkel ”The Economics of Exhaustable Resource” fra 1931 demonstrerte Harold Hotelling at prisen (eller mer presist, nettoprisen, definert som pris minus marginalkostnad) for ikke-fornybare ressurser langs en optimal utvinningsbane skal stige med rate lik samfunnets diskonteringsrate.

Kjent som Hotellings Rule tilsier dette at realprisen på en ikke-fornybare ressurs, som for eksempel petroleum, skal stige over tid - eksponentielt i følge den enkleste versjonen av Hotellings modell - ettersom ressursen blir knappere og knappere.

Men som denne grafen viser, kan man vanskelig si at realprisen på olje har steget særlig i det hele tatt over de siste 150 årene, muligens med unntak av om man bare ser på de siste tjuve årene med data.

Dette kan skyldes flere faktorer som oppdagelse av nye forekomster, teknologisk fremgang, skjulte kostnader forbundet med oljeproduksjon som ikke har blitt internalisert i prisutviklingen, og mer generelt, at utvinningen ikke har fulgt optimal bane.

På toppen av dette kom nylig professor Jørgen Randers ved BI med følgende dystre spådom for oljeriket Norge: Om 40 år er halvparten av energiselskapenes bokførte reserver av kull, olje og gass fortsatt ubrukt. Men de har liten verdi. [Oljen blir verdiløs, Dagens Næringsliv papirutgave, 20.09.2012].

Professor Randers baserer prediksjonen sin på to utviklingstrender: 1) Verdens befolkningsvekst og samlede etterspørsel vil bremse opp, og 2) klimapolitikk assosiert med det såkalte togradersmålet vil medføre at fossil brensel blir erstattet med fornybare energikilder som sol, vind, vann, og biobrensel.

Dersom Randers prediksjon skulle medføre riktighet (noe jeg sterkt betviler), vil det være stor sannsynlighet for at den fremtidige oljeprisbanen ikke er oppadstigende som predikert av Hotellings analyse – den kan tvert i mot bli fallende...

Bunnlinje og policyimplikasjon for maksimering av samfunnsvelferden i oljenasjonen Norge: Drill, baby, drill! Pump som faen!

2 kommentarer:

  1. Ikke helt sikkert at det er fornuftig å pumpe som faen.

    Hvis alle trodde på Randers ville vi fått et tilbudssjokk i oljemarkedet som gav et forsert fall i oljeprisen. Dette gjør det mindre lønnsomt å pumpe olje relativt til å drive annen næringsvirksomhet. Dessuten: dersom vi visste at oljen ble verdiløs, så måtte vi på et tidligere tidspunkt enn ellers begynne å anstrenge oss for å finne ut hva som skal bidra til å produsere velferd etter 2052.

    Det kan innebære at det er lønnsomt å ta ressurrser vekk fra oljepumping og flytte dem over til andre sektorer. Det blir derfor en avveining hvor mye ressurser som bør settes inn på oljepumping og hvor mye ressurser som bør allokeres til utvikling av næring som skal erstatte tapt verdi av oljen i velferdsfunksjonen etter 2052.




    SvarSlett
  2. Faktum er at olje virksomhet er det desidert mest lønnsomme Norge kan drive med. Det bør vi fortsette å gjøre så lenge det er samfunnsøkonomisk lønnsomt for OSS å gjøre det.

    Dersom det finnes en stor sannsynlighet for at oljen kan bli irrelevant som energikilde og miste sin økonomiske verdi er den beste strategien for landet vårt å pumpe så fort og mye som mulig (spissformulert som "pump som faen") for så å investere ressursrenten i alternativ realøkonomiske (eventuell finansøkonomiske) kapital for å sikre fremtidig velferd.

    Dette er essensen i Hartwick's Rule, som også er grunnleggende ikke-fornybar essursøkonomisk teori. Dette er ikke å ta ressurser bort fra andre næringer, det er å skaffe alternative næringer best mulig livsgrunnlag, i et dynamisk (ikke statisk) perspektiv.

    Når det er sagt, så la meg gjøre det klart at jeg har overhodet ingen tro på Randers prediksjoner angående "verdiløs olje", verken på kort sikt eller lang sikt (for eksempel i 40 års perspektiv).

    Litt av poenget med tittelen på innlegget mitt var å skape en motvekt mot flere stemmer i den norske samfunnsdebatten som har begynt å ta til orde for å redusere lete- og utvinningstempo, ja til og med stenge ned oljesektoren, for helt feil grunner, noe som kan resultere i store fremtidige velferdstap for Norge.

    SvarSlett