ZERO & TRANSNOVA

Ideen om å spesialisere seg på bekymring for klimaendringer og i særdeleshet norske klimautslipp - har virkelig vist seg å være god forretning for ZERO siden oppstarten av stiftelsen i 2002.

I følge nylig publiserte regnskapstall for 2011 har stiftelsen hatt enda et fenomenalt år med vekst i inntektene. Som grafen nedenfor viser steg driftsinntektene med over fire millioner fra 20,7 millioner til 24,9 millioner kroner mellom 2010 og 2011. Siden 2003 har den gjennomsnittelige årlige vekstraten i inntekter vært på ufattelige 45 prosent. [Se hele ZERO regnskapet her.] 

Hvor kommer så disse inntektene fra? Jo, de er hovedsaklig generert gjennom diverse samarbeidsforhold mellom ZERO og såkalte støttespillere, både fra privat og offentlig sektor. På hjemmesiden sin lister stiftelsen selv opp sine støttespillere samt forklarer hvilke prinsipper som ligger til grunn for aksept av økonomiske bidrag.

Som forklart MILJØØKONOMENE i personlig brev fra Daglig Leder i ZERO, Einar Håndlykken, - i respons til en rekke kritiske innlegg skrevet om stiftelsen her på bloggen -  kommer ca 5 prosent av inntektene (i overkant av 1 million kroner) i form av direkte statsstøtte, mens ca 17 prosent av inntektene (i overkant av 4 millioner kroner) er prosjektstøtte fra  forskjellige offentlige instanser.

Blant annet har ZERO de siste årene mottatt en rekke fem- og sekssifrede beløper fra TRANSNOVA. Jeg har tidligere rettet søkelyset mot det statlige organet TRANSNOVA som har som diffust formål å fremme ”bærekraftig mobilitet” herunder ”klimaeffektiv transport”.

I gårsdagens papirutgave av VG (Miljøtoppen sitter på begge sider av bordet, 17.05.2012) kom det frem at ZEROs avdelingsleder innefor transport, Gøril Andreassen, har sittet på i TRANSNOVAs såkalte fagråd i perioden hvor disse tildelingene har kommet. Historien som VG forteller føyer seg inn i rekken av nylige saker om tvilsom og korrupsjonsaktig forvaltning av offentlige midler.

Det som er spesielt interessant, og potensielt graverende, i denne saken - men som ikke kom frem i VG artikkelen - er at ZERO en årrekke jobbet målrettet for at dette statlige organet skulle opprettes. Etter at TRANSNOVA ble en realitet viser det seg at ZERO har mottatt flere millioner kroner (totalt 8.6 i følge VG artikkelen) i prosjektstøtte fra disse. Og det stopper ikke med det. ZERO har videre gått offensivt ut på banen og fremmet forslag om at TRANSNOVAs årlige budsjettramme skal økes fra dagens ca 75 millioner kroner til hele 2 milliarder kroner per år. Dette kan leses i ZEROs såkalte ”innspill til statsbudsjettet 2012”.

I lys av den informasjonen som nå har kommet frem i media om forholdet mellom ZERO og TRANSNOVA skulle det vært veldig interessant å fått vite mer om de spesifikke pengesøknadene som ZERO har sendt inn til TRANSNOVA de siste 3-4 årene.

Hvor mange av ZERO sine søknader har blitt avslått? Hvilke av TRANSNOVAs programområder ble tilsøkt? Hvilke konkurrerende prosjekter ble avslått de gangene ZERO fikk innvilgninger? Hvordan argumenterte ZERO på forhånd at prosjektene deres skulle bidra til utslippsreduksjoner og hvordan er prosjektene blitt dokumentert (av ZERO) og evaluert (av TRANSNOVA) i ettertid, med hensyn til dette?

Disse spørsmålene er det den norske pressen (og Stortinget) som må ta ansvar for å grave videre i. Det som er sikkert er at de som sitter med makten i dag, og deler ut penger både til ZERO og TRANSNOVA, har liten motivasjon for å grave dypere i dette. [Som ytterligere eksempler på tette bånd mellom pengene og makten: Unni Berge gikk nettopp direkte fra stilling som nestleder og politisk ansvarlig i ZERO til å bli politisk rådgiver for den nye utviklingsministeren Heikki Holmås. Mens TRANSNOVA ansatte kjører elbiler i ZERO rallyet som de har bevilget penger til.]

Uansett utfallet av eventuelle videre etterforskninger, er det min klare mening at ingen flere offentlige kroner bør bevilges til ZERO, hverken direkte eller indirekte. ZERO er en egeninteressemaksimerende organisasjon som får betydelige inntekter fra å fremme innenlandske klimatiltak og en energipolitikk som vil påføre det norske samfunnet store merkostnader. Disse merkostnadene representerer midler som sårt er tiltrengt til andre og langt bedre offentlige formål. I tillegg er mange av klimatiltakene som ZERO forfekter dokumentert impotente i forhold til å redusere de globale utslippene.

Grovest av alt er allikevel at den politikken ZERO lobbyerer for vil medføre store ubøtelige skader på vår unike og verdifulle norske natur arv.